Vi har vært som knoll og tott de siste ukene, så på fredagsmorgen ble tårekanalene åpnet og det var ikke så enkelt å få stengt de heller.. Det var en fæl dag, hjemlengselen kom snikende. Det ble plutselig så stille og rolig.
Det er veldig rart å gå fra og være sammen med noen hele døgnet i nesten 7 uker for og så si hadet til en etter en.. Jeg er veldig glad for at Gemma, Julie og meg skal møtes til høsten allerede!
På torsdag spiste vi middag ute på Chilis for å komme unna ranchen siden det var Julies siste kveld.
Det var som alltid veldig hyggelig, det er så mange gode mennesker her :)
 |
| crewet uten Julie |
 |
| Julie, Carol, Russell, Jenny, Ina, Laura |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar