Min store lille verden: Why is it that every time I'm with you, makes me believe in magic?

Det er snart 6 uker siden jeg reiste fra Norge, og selvfølgelig savner jeg alle hjemme utrolig mye.
Men jeg vet at tiden går fort, og dette er så midlertidig at jeg nyter hvert sekund at det.
Jeg føler en utrolig tilhørighet til dette stedet, og menneskene her forbauser meg hver dag - man blir rett og slett veldig lykkelig av å være her, selv om det er veldig mye jobb og slitsomme stunder, er de så fort glemt når man har så gode folk rundt seg!

På torsdag tok Gry med seg meg og Julie ut for å spise middag, vi nøt et bedre måltid (med en fantastisk dessert!) på Boston's, og hadde en veldig trivelig kveld sammen - selv om vi ble så mette at vi klarte nesten ikke å karre oss ut til bilen etterpå!

Jeg og Julie har snakket litt om å ta fri på mandagen som kommer, for å gjøre noe morsomt den siste uka når hun er her. De siste dagene har det vært så kokko varmt, og vi har dagdrømt om å bade ganske mye, så vi bestemte oss for å spørre om fri og ta to dager på et hotell og bare nyyyyte friheten.
Vi snakket med Carol, og vi booket et hotell, også ble det litt mye fram og tilbake fordi Carol ville gjerne gi oss to dager på et hotell som takk for at vi hjalp henne med å ta vare på hestene hennes da hun var borte. Nå viser det seg at Russell og Laura har også bidratt til dette oppholdet, og det var to jenter som ble veldig rørt da vi fant ut dette i går kveld... Og vi skjønner det ikke, og er ikke sikker på om vi faktisk fortjener det, men om to timer kommer Carol å kjører oss til; http://www.hiltonelconquistador.com
Jeg gleder meg som en unge til å leke Ina Norcopia igjen, (eller være en hval i bassenget som Julie kaller det)
og bare kose meg og lade batteriene igjen.

Til alle mine der hjemme,
jeg skulle ønska dere var her til å oppleve disse menneskene og dette stedet med meg!