Min store lille verden: The Great Wilderness of Yellowstone

Etter en bedre frokost med Carol i Cody, var det tid for oss to og si farvel. Det var ikke så enkelt for meg, og jeg føler meg veldig heldig som fikk to ekstra dager med henne her oppe. Carol er ei dame som jeg beundrer veldig, og hun har latt meg tatt stor del i hennes og guttene sitt liv. Jeg nusset Aussie og Cougar farvel på fredag, Nevada er litt rar om dagen så jeg fikk bare stryke ham;) Aussie har jeg ridd nå flere dager i uka de to siste månedene og jeg har aldri møtt en hest som jeg stoler sånn på som ham. Han lærte meg å nyte det å ri igjen, og det rare er at han er en liten drittsekk i blant hester! Men vi var et godt par, så det å reise ifra denne gjengen gjorde meg veldig trist og fylte ansiktet med tårer... Heldigvis var Emilie der til å kjøre bilen, så jeg kunne bare sitte å se ut av vinduet og synes synd på meg selv ei lita stund ;)

Vi satte snuten mot Yellowstone, og herreminsnurrebass, FOR ET LANDSKAP!! Man sitter bare å sier herregud, wooow, hææææ.... Jeg skulle ønske verdens beste morfar kunne ha sett dette med meg, du hadde gått bananas!!:) Her er det villdyr på hvert et hjørne!
Vi hadde nærkontakt med BJØRN og BISON!! Vi var utrolig heldige som fikk se bjørn i det hele tatt, vi hadde jo håpa på det, men at han plutselig skulle stå rett ved veien fikk oss til å teste stemmebåndene gitt!!
Det var en flott dag, vi spiste en bedre middag i Jackson, og har nå sovet i en by som ligger utenfor Salt Lake City! Så nå skal vi kaste oss på landeveien igjen, så når vi nok San Francisco i løpet av dagen:)